Husmannsplassen Bøensæter ligger i et variert landskap med skog, tjern, bekker, beiter og åkrer, og er et populært mål for turister. Frem til nå nylig var husmannsplassen eid av Aremark kommune, og driftet av et vertskap. Paret hedda og Egil Kortnes, som var vertskap fra 2000 til 2004, har nå kjøpt opp Bøensæter, og er i full gang med å bygge opp virksomheten sin.

Populært turmål

Bøensæter er et populært mål for turfolk og andre besøkende, og skal nå først og fremst rette seg mot grupper og private som vil booke seg inn for blant annet møter, konferanser, kurs, leirskole og bursdager. Det vil også være mulighet for overnatting med frokost, og man kan leie kano og sykler for å oppleve kulturlandskapet.

Området blir også benyttet til utflukter for skoler og organisasjoner i stor grad. En gruppe på 30 studenter og tre naturfagslærere fra Høgskolen i Østfold har nylig tilbrakt fem dager på Bøensæter. Her fikk de oppleve kulturlandskapets mange dyre- og plantearter, og ble servert tradisjonell mat. Husmannsplassen er åpent for publikum som ønsker å oppleve kulturlandskapet på nært hold.

Husmannsplassen er godt benyttet av studenter og andre som ønsker å oppleve og lære mer om kulturlandskapets mange dyre- og plantearter. Her er naturfagslæreren Jan Ingar Båtvik sammen med sine studenter fra Høgskolen i Østfold.
Husmannsplassen er godt benyttet av studenter og andre som ønsker å oppleve og lære mer om kulturlandskapets mange dyre- og plantearter. Her er naturfagslæreren Jan Ingar Båtvik sammen med sine studenter fra Høgskolen i Østfold. Foto: Rune Aae

Godt bevart kulturlandskap

Bøensætre utgjør et levende bilde av en typisk husmannsplass fra tiden 1850-1950, plassert i skogsbygdene nær svenskegrensen. I 2008 ble TV-serien «Farmen» spilt inn nettopp her, og i denne serien jakter de på godt bevarte, historiske landbruksmiljøer. Landskapet, bygninger, hustufter, skigarder, rydningsrøyser og stier forteller historien om hvordan området har blitt brukt.

Man finner også to av Østfolds mest artsrike slåttemarker i området, hvor det arrangeres slåttedugnad i begynnelsen av august for å holde kulturlandskapet ved like. Det har gjennom flere år blitt gjort en stor innsats lokalt for å ta vare på bygninger, landskap og biologisk mangfold i området. De fleste jordbruksarealene er fortsatt i drift, og flere drives økologisk. Mye av området beites og holdes åpent av storfe, sau og hest, som er med på å bidra til dyremangfoldet i området. Det unike og artsrike plantelivet er også en del av grunnet til at området ble valgt ut som en del av Utvalgte Kulturlandskap.

Gjennom satsingen Utvalgte Kulturlandskap er det flere av områdene som har fått mulighet til å utvikle nye og ivareta allerede fungerende næringer basert på landbruket. Landbruks- og matdepartementet la frem en Stortingsmelding i begynnelsen av juni som omhandler vekst og gründerskap i landbruksbaserte næringer. Med den vil departementet legge til rette for økt næringsutvikling hos de enkelte gårdene, og bedre utnyttelse av de samlede ressursene gården har. – Mitt mål er å få flere profesjonelle heltidsbønder på små og større gardsbruk ved å stimulere vekst og gründerskap i landbruket, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. Noe av det Stortingsmeldingen tar opp er lokalmat og reiseliv. I årets jordbruksavtale ble det innført en ny ordning for utsiktsrydding i kulturlandskapet, som er spesielt innrettet mot samarbeid med reiselivsnæringen. – Det er satt av 20 millioner kroner for 2015/2016. Formålet er rydding av veikanter, utsiktspunkt og kulturlandskap som er av særlig verdifull karakter, sier Listhaug.

Kyr, sau og hester er med på å beite ned og holde kulturlandskapet ved Bøensæter åpent. Her har kuene funnet seg et hvilested i en gammel hustuft på området.
Kyr, sau og hester er med på å beite ned og holde kulturlandskapet ved Bøensæter åpent. Her har kuene funnet seg et hvilested i en gammel hustuft på området. Foto: Therése Elfstrøm

Utvalgte Kulturlandskap er en satsing som skal følge opp de nasjonale målene om å ivareta kulturlandskapet. Landbruksdirektoratet, Riksantikvaren og Miljødirektoratet har vært sentrale i prosessen. De ulike områdene er plukket ut fordi de har store verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer, og fordi grunneierne og andre aktører satser på å ta vare på dem som viktige kulturlandskap. Dette er avhengig av at landskapene er i bruk, samt vedlikehold og skjøtsel av områdene. De utvalgte områdene skal til sammen representere varierte kulturlandskapstyper i Norge. Det er i alt 22 områder med minst ett område i hvert fylke som er en del av satsingen. Formålet med satsingen er å sikre en langsiktig forvaltning av de utvalgte områdene, med både biologiske og kulturhistoriske verdier, samt å gi kunnskap og opplevelser, og være en ressurs for fremtiden.